Thursday, 18 June 2009
Butterflies...
Oh my. My feet might lift off the ground soon cause my belly is so full of butterflies! I am soo excited - tomorrow I am leaving on a jet plane for a new chapter of my life - in Addis Abeba, Ethiopia! The last days have been chaotic - as always when I am moving - I havent done half of what I intended to, which means everything is quite normal. Keep in touch all of you, its always nice to hear a few lines from you - and I will keep y'all posted! Xx
Tuesday, 9 June 2009
Presidenten
Eg har akkurat fulgt President Zuma sin tale i Parlamentet, der han svara på kritikk som har kome etter hans tale til nasjonen forrige onsdag. Det er herleg å sjå at Presidenten engasjerar seg i slik debatt, sjølv om det kan diskuterast kor matnyttige mange av svara hans var (det gjeld vel dei fleste politikarar).
Og JZ, som han ofte blir kalla, er ein raring. Eg må flire av dei klønete tale-eigenskapane hans, den uformelle latteren og dei morosamme kommentarane. Jammen dansa dei og sang Shosholoza i Parlamentet når ein FIFA-fyr (med ein sjukt herleg fransk aksent) kom inn for å overrekke pokalen og den offisielle fotballen til Fotball-VM, som finn stad her i Sør-Afrika i 2010. Zuma måtte òg leike litt med fotballen; han hoppa rundt i Parlamentet og triksa. Han sa at no treng vi ikkje å ha VM, for pokalen er i Sør-Afrika og her skal den bli! Fantastisk! Då tenkjer eg på dei tørre politikarane vi har i Noreg, kor uber-formelt og skikkelig alt er. JA til meir humor, dans, sang og fotball i Stortinget!
Det har vore mykje blest rundt Jacob Zuma dei siste åra og spørsmål har blitt stilla kring den nye presidenten sin politiske og moralske legitimitet. Ein kan ikkje akkurat seie at det har vore fokus på dei politiske merittane hans; Zuma har nemleg vore medlem av ANC sidan 1959, han satt 10 år i fangenskap på Robben Island saman med Mandela, og han spelte ei viktig rolle i meglinga mellom partar i Sør-Afrika tidleg på 1990-talet. Zuma var og ein sentral fasilitør i fredsmeglinga i Burundi, og han var vise-president i Sør-Afrika frå 1999-2005. Det tippa eg at du ikkje visste. Det politiske livet hans har vore totalt overskygga i media av anklagar om sex- og korrupsjonsskandaler, særleg i vesten, men òg her.
9. mai vart altså Jacob Zuma innsatt som Sør-Afrika sin fjerde demokratiske valgte president, og endeleg får vi sjå politikaren Zuma i aksjon! Som alle andre presidentar har han tilhengjarar og motstandarar. Zuma er sett som ein folkets mann, inkluderande og noko populistisk i sin politikk. Om det blir store endringar å sjå er lite truleg. Men den nye regjeringa har oppretta ein nasjonal planleggingskomite for å sikre ein meir effektiv og samkøyrd politikk blant dei ulike departementa.
Det blir spanande å sjå kva den nye regjeringa får til, trass i mykje pessimisme om Sør-Afrika si politiske utvikling. Etter Mandela har det berre gått nedover, seier folk. Ja, på mange måtar skal det nok mykje til for å overgå Mandela. Samstundes står Sør-Afrika ovanfor heilt andre utfordringar enn i tida rundt frigjeringa. Utfordringane no er mykje eit produkt av politikken som har blitt ført sidan 1994, men sjølvsagt gjallar gjenklangen av apartheid og 300 år med undertrykking i gangane. Det er mykje å ta tak i, og eg håpar JZ kan bevise at han er ein bedre politikar og leiar, enn eit mannleg moralsk forbilde - for der har han stroke i alle fag!
Ein kompis av meg kommenterte debatten som foregikk idag på ein fantastisk måte:
Og JZ, som han ofte blir kalla, er ein raring. Eg må flire av dei klønete tale-eigenskapane hans, den uformelle latteren og dei morosamme kommentarane. Jammen dansa dei og sang Shosholoza i Parlamentet når ein FIFA-fyr (med ein sjukt herleg fransk aksent) kom inn for å overrekke pokalen og den offisielle fotballen til Fotball-VM, som finn stad her i Sør-Afrika i 2010. Zuma måtte òg leike litt med fotballen; han hoppa rundt i Parlamentet og triksa. Han sa at no treng vi ikkje å ha VM, for pokalen er i Sør-Afrika og her skal den bli! Fantastisk! Då tenkjer eg på dei tørre politikarane vi har i Noreg, kor uber-formelt og skikkelig alt er. JA til meir humor, dans, sang og fotball i Stortinget!
Det har vore mykje blest rundt Jacob Zuma dei siste åra og spørsmål har blitt stilla kring den nye presidenten sin politiske og moralske legitimitet. Ein kan ikkje akkurat seie at det har vore fokus på dei politiske merittane hans; Zuma har nemleg vore medlem av ANC sidan 1959, han satt 10 år i fangenskap på Robben Island saman med Mandela, og han spelte ei viktig rolle i meglinga mellom partar i Sør-Afrika tidleg på 1990-talet. Zuma var og ein sentral fasilitør i fredsmeglinga i Burundi, og han var vise-president i Sør-Afrika frå 1999-2005. Det tippa eg at du ikkje visste. Det politiske livet hans har vore totalt overskygga i media av anklagar om sex- og korrupsjonsskandaler, særleg i vesten, men òg her.
9. mai vart altså Jacob Zuma innsatt som Sør-Afrika sin fjerde demokratiske valgte president, og endeleg får vi sjå politikaren Zuma i aksjon! Som alle andre presidentar har han tilhengjarar og motstandarar. Zuma er sett som ein folkets mann, inkluderande og noko populistisk i sin politikk. Om det blir store endringar å sjå er lite truleg. Men den nye regjeringa har oppretta ein nasjonal planleggingskomite for å sikre ein meir effektiv og samkøyrd politikk blant dei ulike departementa.
Det blir spanande å sjå kva den nye regjeringa får til, trass i mykje pessimisme om Sør-Afrika si politiske utvikling. Etter Mandela har det berre gått nedover, seier folk. Ja, på mange måtar skal det nok mykje til for å overgå Mandela. Samstundes står Sør-Afrika ovanfor heilt andre utfordringar enn i tida rundt frigjeringa. Utfordringane no er mykje eit produkt av politikken som har blitt ført sidan 1994, men sjølvsagt gjallar gjenklangen av apartheid og 300 år med undertrykking i gangane. Det er mykje å ta tak i, og eg håpar JZ kan bevise at han er ein bedre politikar og leiar, enn eit mannleg moralsk forbilde - for der har han stroke i alle fag!
Ein kompis av meg kommenterte debatten som foregikk idag på ein fantastisk måte:
I am at loss for words - its beautiful that we have a prez[ident]
who is one of the people and not sitting in his ivory tower.
almost brings tears to my eyes,
or that could just be the dust thrown up
as his convoy of high-end german vehicles passing me by
as I sell my body for bread...
Åh, no syng dei inn til bøn i Bo-Kaap, det muslimske området her i Cape Town. Sangen straumar hit til meg i Gardens - vakkert! No skal eg ut å gå ved havet. Cape Town, Je t'aime!who is one of the people and not sitting in his ivory tower.
almost brings tears to my eyes,
or that could just be the dust thrown up
as his convoy of high-end german vehicles passing me by
as I sell my body for bread...
og HIPP-HIPP HURRA FOR
LILLESØSTER INGVILD som blir 20 år idag!!
♥
LILLESØSTER INGVILD som blir 20 år idag!!
♥
Friday, 5 June 2009
Fridomen konsumerar seg sjølv
Sjølv om eg studerar krig og fred og sånt, så reflekterar dei teoretiske og ideologiske debattane i studia mine verda på mange måtar. Den kunnskapen eg har tilegna meg dei siste åra, spesielt kritisk teori (som i og for seg er sosial teori med fokus på rettferd og endring), grublar eg mykje på i relasjon til dagleglivet, sosiale dynamikkar, og ikkje minst global og lokal ulikheit og urettferd.
Å bu i eit land som Sør-Afrika, og spesielt i ein by som Cape Town, så segregert, og med så sinnsvake ulikheiter, gjer verkeleg noko med deg (eller om ein ikkje taklar det ,så stenger ein alt anna enn dyre restaurantar og ein fancy hyper-materialistisk livsstil ute og blir ein ignorant dust, som diverre mange her er). Ein sett meir pris på dei små tinga, ser kor lite materalistiske ting (overflødige) faktisk betyr, og kor ufatteleg viktig det er å ha ein trygg kvardag med vener og familie rundt ein. Den sterkaste effekta Cape Town har på meg, er at eg føler meg så priviligert, og så audmjuk.
Vi lever dessverre alle i ein tidsalder der "liberalisme", "fridom", "valgfridom", "sjølvrealisering" og "ambisjonar" er mykje viktigare enn felleskap og likheit. På mange måtar er eg stolt av historia til landet mitt; Noregs kvinner og menn har klart å bygge ein flott nasjon basert på sosialistiske verdiar. Men eg er bekymra for sosialdemokratiet vårt, og eg ser korleis vi, saman med resten av verda, blir sakte slukt inn i liberalismens fristelse. Utviklinga er svært uheldig. Eg opplever det som om alt vi har er teke for gitt, at ein mentalitet har utvikla seg, som seier at "slik vi har det no vil det jo alltid vere og slik har det alltid vore". Samfunnet har liksom gått av hengslane, føler eg.
At mine medborgarar gir si stemme til eit parti grunna i eit par enkeltsaker, seier noko om at her er det noko som ikkje stemmer. Eg trur det er uhyre viktig å sjå politikken i ein større strukturell kontekst. Å verkeleg tenkje over kva konsekvensar ulike typar politikk vil føre til på lang sikt. Det kan nok følast freistande å ha tilgang til fancy private sjukehus, private skular, lågare skatt, billegare bensin og alkohol. "La markedet styre, det regulerar seg sjølv".
Men eg trur, at dersom vi alle vil ha eit samfunn basert på likheit, på like moglegheiter (det er jo det som er eit privilegium!) og ikkje eit egoistisk samfunn, der ingen bryr seg om konsekvensane av eigne valg og ønskjer, og med stor forskjell mellom fattig og rik, ja, då bør vi sjå vestover og bli skremde! Ta ein titt på det oh-store Amerika. Liberalismens krybbe. "Fridomens" krybbe. "Menneskerettighets- og demokratiets" krybbe. Ta ein titt under overflata av Hollywood, (skitdårlig) Starbuckskaffe og "the American dream". Og ein vil sjå ei heilt anna verkelegheit. Kva konsekvensar vil eit samfunn kjenne på kroppen om vi slepp opp på vår semi-sosialistiske politikk? Eg tør ikkje ein gong tenke på det! Vi er jo innprenta til å tru at liberalismen sin tidsalder er det einaste moglege. At det ikkje finst alternativ til kapitalisme og neo-liberalistiske verdiar. Fysj!
Eg kom over ein fabelaktig artikkel i Morgenbladet av filosof Arne Johan Vetlesen. Absolutt fabelaktig. Han set ord på mange av dei tankane som svirrar rundt i hovudet mitt. Om demokrati, utvikling, valg i Sør-Afrika, valg i Noreg. Vennskap, samhald. Alle valga vi står ovanfor, unge som eldre, valga som riv oss i fillebitar (men så går det bra etterpå, når vi berre har teke valga). Presset vi står ovanfor i samfunna våre - det presset som vi vel eigentleg som oftast legg på oss sjølve. Alle sjukemeldingane, depresjonane, alt stresset. Kjedsomheita. Dagane som blir kortare og kortare. Våre velståande liv som aldri er perfekte nok. Alle desse elementa er sterke symtom på ei verd som er på vei i totalt feil retning.
For eit meir vitskapleg og filosofisk blikk på "fridomens tidsalder" enn mine kaotiske tankar, ta ein titt på Vetlesen sine artiklar. Her er eit lite utdrag:
Ha ei herleg helg!
Å bu i eit land som Sør-Afrika, og spesielt i ein by som Cape Town, så segregert, og med så sinnsvake ulikheiter, gjer verkeleg noko med deg (eller om ein ikkje taklar det ,så stenger ein alt anna enn dyre restaurantar og ein fancy hyper-materialistisk livsstil ute og blir ein ignorant dust, som diverre mange her er). Ein sett meir pris på dei små tinga, ser kor lite materalistiske ting (overflødige) faktisk betyr, og kor ufatteleg viktig det er å ha ein trygg kvardag med vener og familie rundt ein. Den sterkaste effekta Cape Town har på meg, er at eg føler meg så priviligert, og så audmjuk.
Vi lever dessverre alle i ein tidsalder der "liberalisme", "fridom", "valgfridom", "sjølvrealisering" og "ambisjonar" er mykje viktigare enn felleskap og likheit. På mange måtar er eg stolt av historia til landet mitt; Noregs kvinner og menn har klart å bygge ein flott nasjon basert på sosialistiske verdiar. Men eg er bekymra for sosialdemokratiet vårt, og eg ser korleis vi, saman med resten av verda, blir sakte slukt inn i liberalismens fristelse. Utviklinga er svært uheldig. Eg opplever det som om alt vi har er teke for gitt, at ein mentalitet har utvikla seg, som seier at "slik vi har det no vil det jo alltid vere og slik har det alltid vore". Samfunnet har liksom gått av hengslane, føler eg.
At mine medborgarar gir si stemme til eit parti grunna i eit par enkeltsaker, seier noko om at her er det noko som ikkje stemmer. Eg trur det er uhyre viktig å sjå politikken i ein større strukturell kontekst. Å verkeleg tenkje over kva konsekvensar ulike typar politikk vil føre til på lang sikt. Det kan nok følast freistande å ha tilgang til fancy private sjukehus, private skular, lågare skatt, billegare bensin og alkohol. "La markedet styre, det regulerar seg sjølv".
Men eg trur, at dersom vi alle vil ha eit samfunn basert på likheit, på like moglegheiter (det er jo det som er eit privilegium!) og ikkje eit egoistisk samfunn, der ingen bryr seg om konsekvensane av eigne valg og ønskjer, og med stor forskjell mellom fattig og rik, ja, då bør vi sjå vestover og bli skremde! Ta ein titt på det oh-store Amerika. Liberalismens krybbe. "Fridomens" krybbe. "Menneskerettighets- og demokratiets" krybbe. Ta ein titt under overflata av Hollywood, (skitdårlig) Starbuckskaffe og "the American dream". Og ein vil sjå ei heilt anna verkelegheit. Kva konsekvensar vil eit samfunn kjenne på kroppen om vi slepp opp på vår semi-sosialistiske politikk? Eg tør ikkje ein gong tenke på det! Vi er jo innprenta til å tru at liberalismen sin tidsalder er det einaste moglege. At det ikkje finst alternativ til kapitalisme og neo-liberalistiske verdiar. Fysj!
Eg kom over ein fabelaktig artikkel i Morgenbladet av filosof Arne Johan Vetlesen. Absolutt fabelaktig. Han set ord på mange av dei tankane som svirrar rundt i hovudet mitt. Om demokrati, utvikling, valg i Sør-Afrika, valg i Noreg. Vennskap, samhald. Alle valga vi står ovanfor, unge som eldre, valga som riv oss i fillebitar (men så går det bra etterpå, når vi berre har teke valga). Presset vi står ovanfor i samfunna våre - det presset som vi vel eigentleg som oftast legg på oss sjølve. Alle sjukemeldingane, depresjonane, alt stresset. Kjedsomheita. Dagane som blir kortare og kortare. Våre velståande liv som aldri er perfekte nok. Alle desse elementa er sterke symtom på ei verd som er på vei i totalt feil retning.
For eit meir vitskapleg og filosofisk blikk på "fridomens tidsalder" enn mine kaotiske tankar, ta ein titt på Vetlesen sine artiklar. Her er eit lite utdrag:
"Frihetens forvandling: Det handler om hvordan vi på knappe tre tiår fikk en historisk helt ny frihetsforståelse som vi har gjort til vårt samfunns høyeste verdi.
– På forbløffende kort tid har betydningen av å tilhøre en tradisjon eller av å komme fra et bestemt sted blitt kraftig redusert. Ingen svar overdras lenger fra forfedre eller oppvekstmiljø. Det er nå opp til hver enkelt å realisere seg selv gjennom suverene valg. Vi kan heller ikke forklare valgene ved å vise til autoriteter utenfor oss selv. Det forventes at alt skal begrunnes via jeget, sier Vetlesen.
Hva er det genuint nye ved denne frihetsideen?
– Først og fremst at den er grenseløs og løsrevet fra andre verdier. Den nye friheten er organisert på en måte som ikke tar høyde for at valgene våre får konsekvenser langt ut over oss selv."
Og lærdomen til meg sjølv på ein fredagskveld: No må du la haudet kvile! :) Og ikveld skal faktisk haudet mitt få kvile; Eg skal ut med herlege venar, 6 rettars gourmet og svømme i god vin, yay! Betyr det at eg òg har blitt ein hyper-materialistisk ignorant dust? Nei-nei-nei - god mat og drikke tel ikkje som materialistisk idioti! ;)
Ha ei herleg helg!
Thursday, 4 June 2009
Weather
I was asked once why I care so much about the weather. I felt attacked as a lame old woman and I got annoyed. Then I thought about it. And its actually true. I do care about the weather. However, not as something that bugs me - its not like we can do anything about it anyway :)
All kinds of weather fascinates me - lovely velvety summer nights, sunny spring days, cold rainy autumn afternoons, snowy winters. Sun, snow, thunder, storm, rain.. Bad weather makes me feel alive! When the storm tears your hair, the rain whips your face, the thunder gives you the creeps.. Or when the sun burns your shoulders and cheeks - lovely!
When I grew up we very often had four seasons in one day. Or maybe more like 200 rainy autumn days a year in Volda, haha! And when we went for summer vacations up north we never knew if we got 12 degrees and rain (usually) or 25 degrees - which meant swimming, grilling and fun times outside. Sometimes we went to the Mediterranean, and then we knew that the sun would shine every day. That was actually a strange feeling. When I moved to Los Angeles I almost went mad from all the sunshine, and I loved the rainy days. And the weather in Cape Town is never boring. It changes in minutes.
The weather forecast for Cape Town tomorrow says 100% rain - yoh, what does that really mean? I know about 10%, 30% rain - and even 80% at the craziest. But 100%?? 48mm rain! I am excited :) (I guess that makes me a weather nerd as well). A day like that means bikram yoga, thesis work and some packing. Nice coffee and maybe wholesome dinner and wine with friends. And if I feel brave (and want many stares) it also means a walk with my allværsjakke - and a sore heart due to all the homeless people, and the people living in shacks in townships, struggling in the cold capetownian winter...
All kinds of weather fascinates me - lovely velvety summer nights, sunny spring days, cold rainy autumn afternoons, snowy winters. Sun, snow, thunder, storm, rain.. Bad weather makes me feel alive! When the storm tears your hair, the rain whips your face, the thunder gives you the creeps.. Or when the sun burns your shoulders and cheeks - lovely!
When I grew up we very often had four seasons in one day. Or maybe more like 200 rainy autumn days a year in Volda, haha! And when we went for summer vacations up north we never knew if we got 12 degrees and rain (usually) or 25 degrees - which meant swimming, grilling and fun times outside. Sometimes we went to the Mediterranean, and then we knew that the sun would shine every day. That was actually a strange feeling. When I moved to Los Angeles I almost went mad from all the sunshine, and I loved the rainy days. And the weather in Cape Town is never boring. It changes in minutes.
The weather forecast for Cape Town tomorrow says 100% rain - yoh, what does that really mean? I know about 10%, 30% rain - and even 80% at the craziest. But 100%?? 48mm rain! I am excited :) (I guess that makes me a weather nerd as well). A day like that means bikram yoga, thesis work and some packing. Nice coffee and maybe wholesome dinner and wine with friends. And if I feel brave (and want many stares) it also means a walk with my allværsjakke - and a sore heart due to all the homeless people, and the people living in shacks in townships, struggling in the cold capetownian winter...
Thursday, 28 May 2009
Yirgacheffe, Thesis and Travel!
(View from my balcony as the sun set over Signal Hill last night)Yes, I admit it. I am a coffee snob. Or I rather prefer the term coffee nerd :) It is pissing with rain outside, the capetownian winter is here for real. It feels strange that I am done with all my exams, and that I can focus solely on my thesis. I wish I could sit through the winter here in Cape Town, drink my gorgeous coffee (today I am drinking one of my favorites, Yirgacheffe blended with Tanzanian beans) and work on my research. But no - the universe wants it different! No chill for little Camill... So in 3 weeks I am again packing my suitcase and travelling off to new places, experiences and fun - I am so excited! The homeland of Yirgacheffe, the birthplace of coffee, will be my home for the next 6 months, hurray! Wanna come visit?
Friday, 22 May 2009
Hipp-hipp hurra!
Sunday 17th of May 2009 we had a great celebration here in Cape Town! We kick started the day, after a crazy fun night on town the 16th, with champagne breakfast at Mari's house - croissants, scrambled eggs, smoked salmon, cheeses, Namibian salami, great coffee - and of course lots of Villiera (great South African 'champagne')!
Happy (and full) we walked up to De Waal-park where the Norwegian Society had arranged a 17th of May celebration. About 100 people showed up, and even the sun put her grace on our cold noses! Waffles, hot dogs, chocolate cake with seigemann (when did they get skis??), bolle, games, an amazing bras band and a parade! In the evening we wined and dined with the Norgie gang who lives here in Cape Town, a fun experience. In bed around 1 am full, tipsy and with sore feet after walking in heels the whole day = just the way 17th of May is supposed to be!
Thursday, 7 May 2009
It's written
Its May 2009. Wow. How did that happen? 5 years of university education is slowly coming to an end. Its many experiences ago that I took bus number 5 to my first lecture at NTNU in Trondheim. Now, I have spent over three years in Cape Town. At the moment,I am working on a take home exam and I have a week to complete it. After that I have to finish my master thesis, and after that - well, then I guess I have to become a grown up, whatever that entails? (I think I told myself about the same thing when I finished school at age 19 and went to Spain to work in a stable, haha). Now time has come for me to move on from the university, out into the real world!
New opportunities are arising, life is a continuous exciting and challenging process for us all. Small challenges, great opportunities. Great challenges, small opportunities. I miss my family. My sisters are doing great at school, with jobs and with horses, and they are such gorgeous little women. One of my brothers is becoming a pilot, the other one just got a new prestigious job he really wanted. They are absolutely hot. I am so proud of my siblings. And my parents are just wonderful, all four of them. How blessed am I. They successfully juggle between taking care of us in every way, as well as following their own dreams, jumping onto new challenges, projects, developments. I admire them so much!
Outside its raining, Cape Town is cold and grey, covered in fog. Inside its also cold. But with candles burning, 340 ml streaming out of the speakers, freshly squeezed orange juice and freshly brewed coffee, knekkebrød med kvitost og agurk (!), its actually lovely.
New opportunities are arising, life is a continuous exciting and challenging process for us all. Small challenges, great opportunities. Great challenges, small opportunities. I miss my family. My sisters are doing great at school, with jobs and with horses, and they are such gorgeous little women. One of my brothers is becoming a pilot, the other one just got a new prestigious job he really wanted. They are absolutely hot. I am so proud of my siblings. And my parents are just wonderful, all four of them. How blessed am I. They successfully juggle between taking care of us in every way, as well as following their own dreams, jumping onto new challenges, projects, developments. I admire them so much!
Outside its raining, Cape Town is cold and grey, covered in fog. Inside its also cold. But with candles burning, 340 ml streaming out of the speakers, freshly squeezed orange juice and freshly brewed coffee, knekkebrød med kvitost og agurk (!), its actually lovely.
I will now sit down and really enjoy writing my last exam - ever.
Let the sunshine take me where I want to go, and my footsteps will follow slow...
♪♫♫♫♫♪♫♫♪
PS: It makes me incredibly happy if you leave a little trace when you have been to my blog. I have adjusted some settings and everyone should now be able to leave comments.
♪♫♫♫♫♪♫♫♪
PS: It makes me incredibly happy if you leave a little trace when you have been to my blog. I have adjusted some settings and everyone should now be able to leave comments.
Subscribe to:
Posts (Atom)