zimbabwes andre runde

Etter det relativt fredfylte valget 29. mars i år har den politiske situasjonen i Zimbabwe nå tatt en svært anspent og voldelig form. De to partiene, regjerende Zimbabwe African National Union (ZANU-PF) og opposisjonspartiet Movement For Democratic Change (MDC), beskylder hverandre for den økende voldsbølgen. Ifølge opposisjonen har 32 MDC tilhengere blitt drept, og over 7000 mennesker har blitt offer for politisk motivert vold i tiden etter valget. FN rapporterer om alarmerende mange tilfeller av trusler og vold, også mot den sivile befolkningen.

De offisielle tallene av presidentvalget, som ble bekreftet av Zimbabwes valgkommisjon fem uker etter valget, viser at 47.9 % av stemmene gikk til opposisjonspartiet MDC, og 43,2 % til president Robert Mugabes ZANU-PF. Leder av MDC, Morgan Tsvangirai, hevder at han vant den første valgrunden med over halvparten av stemmene, og han har derfor tidligere nektet å delta i en ny valgrunde. Tsvangirai forlot Zimbabwe tidlig i april i frykt for egen sikkerhet, men han har nå uttalt at han vil komme tilbake til Harare for å stille til en andre valgomgang, til tross for at han risikerer å bli anklaget for landsforræderi, og samtidig som vold og trusler mot hans tilhengere øker. Tsvangirai krever også at den nye valgrunden skal foregå under visse betingelser; et fritt media, at regionale fredssoldater og valgobservatører får bidra, samt at valgrunden skal skje innen 23. mai - altså 21 dager etter at valgresultatene ble offentliggjort, noe som også er prosedyre i henhold til Zimbabwes grunnlov.

Zimbabwes valgkommisjon har heller ikke offentliggjort noen dato for den andre valgrunden og har også bemerket at det kan ta opptil et år før den blir holdt. Den finansielle kapasiteten spiller også en stor rolle og det vil koste Zimbabwe dyrt å holde en ny valgrunde. En sørafrikansk delegasjon har ytret bekymring over å holde en ny valgomgang når situasjonen er så anspent og voldelig.

Sør-Afrikas engasjement i Zimbabwe, ledet av Sør-Afrikas president Thabo Mbeki, har spilt, og spiller fortsatt, en sentral rolle i meklingen mellom ZANU-PF og MDC. Frigjøringskampen mot de hvite mindretallsregimene har skapt prinsipper om solidaritet og suverenitet, som sammen med Sør-Afrikas egen økonomiske interesse er viktige faktorer for å forstå Sør-Afrikas engasjement i Zimbabwe.

Forventningene til sørafrikansk influens i meklingen i Zimbabwe har økt i takt med den uheldige utviklingen. Mbeki har mottatt stor kritikk både fra sørafrikanske og internasjonale kritikere for sitt "stille diplomati", hvor han har stått for en ikke-voldelig fremgangsmåte og tatt avstand fra økonomiske sanksjoner mot Zimbabwe. Mbeki har nylig vært i Zimbabwe for å bidra i prosessen, men det er ennå uklart om han møtte Tsvangirai, som har bedt Mbeki om å trekke seg som hovedmekler. Tsvangirai anklager Mbeki for å være partisk til fordel for ZANU-PF.

Mbeki står fremdeles sterkt i sin sak; Zimbabwe må selv ta tak i situasjonen gjennom å identifisere problemene og fokusere på hvordan de kan løses. Løsningen kan ikke komme utenfra. Samtidig så er det reelle spillerommet lite. Tsvangirai har ikke noen annen mulighet enn å stille til en andre valgomgang, siden Mugabe automatisk blir seierherre om Tsvangirai ikke stiller. Det er tydelig at Mugabe, hans politiske sammensvorne og deres militære makt fortsatt har Zimbabwe i et jerngrep. Voldsspiralen som herjer Zimbabwe nå er bare en forsmak på det som kan skje under en andre valgrunde. Den negative utviklingen sår tvil om folket får sjansen til å stemme fritt en gang til.

Zimbabwe har 80 prosent arbeidsledighet og en kritisk mangel på mat og drivstoff. Brødprisen har økt fra 15 til 200 million zimbabwiske dollar etter valget og det er ikke mulig å få tak i brød i butikkene. En ny 250 million seddel har også blitt introdusert for å takle den enorme inflasjonen på 160 000 %. Millioner av zimbabwere har flyktet til nabolandene.

©amilla

saken kan også leses på fellesrådet sine sider